Alle innlegg av Kristin

Lær om historien i Nåvdalen

Har du vært i Nåvdalen før? Visste du at dette området har mange spennende kulturminner? Det er funnet rester av ei gammel kullmile og ei kullbrennerkoie, en rekke ulike steinkonstruksjoner og en gravplass. De viser her en tetthet som er ulik fjellområdet for øvrig. Flere av kulturminnene i området kan ha blitt brukt både av samer og av nordmenn.

Samer, så vel som nordmenn, har vært med på å sette sitt preg på historien i området, og blant annet finnes det flere steder i Nåvdalsområdet med navn som starter på «Finn-».

Kulturminner som vi ser det i dag kan ha hatt andre funksjoner og blitt brukt til flere ulike formål ettersom tidene har forandret seg eller nye lokalsamfunn har oppstått. Kvikne Utmarksråd har nå lagd en natur- og kultursti som kan fortelle deg litt om historien i Nåvdalsområdet.

Stien starter ved Nåvåsen. Kjør av ved Litjfossen og opp grusvegen (bompenger) til du kommer til en liten P- plass på det høyeste punktet hvor stien starter.

Stien starter ved den røde markeringen.

Ledig rypejakt

Eidsfjellet sameie har ledige kort for rypejakt fra og med 20 september til og med 24 september.

Det er bare 1 kort med hund og 2 kort uten hund, og her er det «førstemann til mølla prinsippet» som gjelder, så vær snar og ta kontakt med Helge Bakke på epost: e-post.hb@feste.no

Pris for 5 dager m hund er kr 3000
Pris for 5 dager u hund er kr 1500

Lyst til å jakte rye i Eidsfjellet i høst? Du har nå sjansen.

Jaktsalg og viltloven

I disse dager er det mange grunneiere som selger blant annet villrein- og småviltjaktkort. Det er viktig at kortselger informerer kjøper godt om de villkår som gjelder for jakta han/hun har kjøpt (evt. jegerkontrakt, jaktfeltgrenser mm).

Før jakta kan ta til må man blant annet ha betalt jegeravgifta. Jaktselgers har et ansvar for å se til at dette er gjort.

Husk også at det er kortselgers ansvar å sjekke at jegeren har betalt jegeravgiften. Viltlovens § 41 skriver om dette: «Den som mot eller uten vederlag stiller rett til jakt og fangst til rådighet for en annen, plikter å forvisse seg om og er selv ansvarlig for at vedkommende har betalt jegeravgift».

Alle som jakter må betale jegeravgift og at dette er gjort kan bli kontrollert av oppsyn ute i fjellet. I nevnte paragraf er dette påpekt: «Bevis for betalt jegeravgift, jegerkortet, skal medbringes under jakt og fangst og fremvises på forlangende av grunneier, noen som opptrer på hans vegne eller av jaktoppsynet».

 

«Forollhogna 2017»

Årets utgave av Forollhogna-magasinet kan nå kjøpes på blant annet Coop Kvikne og Cirkle-K Kvikne.

«Forollhogna 2017» har kommet fra trykkeriet og legges nå ut for salg i samtlige Hogna-kommuner. Illustrasjonsfoto: Arne Nyaas

Bladet er på hele 88 sider. Mange har bidratt med tekst og bilder. Innholdet er variert, fra landskapsbilder før og nå – til siste nytt om kalveprosjektet i området. Last ned side 1 innhold (pdf-fil).

Les mer

Vårtelling av hjort 2017

Tallene fra vårtellinga av hjort på Kvikne i 2017 er nå klare. Sammenlignet med 2016 ble det talt færre hjort, men det behøver ikke bety at det er færre hjort. Værforhold, møkkspredning på jordene det telles med mer spiller blant annet inn på antallet hjort som observeres under tellingene, og i 2017 var vi litt uheldige med være under de to første tellingene.

På den tellinga det ble talt flest hjort i 2017 var det tilsammen talt 42 hjort, mens tilsvarende for 2016 var 66. Det er ikke mye vi kan trekke ut av tallene ettersom vi bare har to år med tellinger, vi trenger flere år for å kunne se en trend (om bestanden går opp, ned eller er stabil), men for 2017 kan vi uten tvil si at vi har minst 42 hjort på Kvikne.

Erfaringer fra noen andre steder i Norge hvor de har gjennomført vårtelling av hjort i en årrekke har vist at man sjelden teller mer enn 2/3 av bestanden ved maksimalt gode telleforhold. Spesielt er det da bukkene som vil være sterkt underrepresentert.

I noen kommuner har man funnet god sammenheng mellom antall observerte dyr på innmarka om våren og antall felte dyr påfølgende jakt.

Under kan du se tallene fra 2016 og 2017 framstilt i figurer og tabell. Klikk på figurene for større format.

Det våres i fjellet

Våren kommer i fjellet i år også, om enn til noe ulikt tidspunkt på «vestsida» (Knutshø) og «østsida» (Forollhogna). Snøen har ligget jevnt i fjellet i vinter, både på vest- og på østsida, men det har allikevel vært betydelig mer snø innover østsida. Det synes godt nå som snøen smelter.

Skal du innover fjellet på vestsida er det nå fjellskoene som gjelder, mens om du skal noe langt innover på østsida bør du ha med skiene.

Se bilder fra «øst og vest» under (klikk på bildene for større format).

 

El-sykling i utmark

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag tar for seg motorisert ferdsel i utmark og har nå fått en ny bestemmelse for el-sykler. Foto: Ole Wattne/NOTS Lillehammer

Om el-sykling har vært å anse som motorisert ferdsel i forhold til motorferdsellovgivninga og dermed i utgangspunktet ikke tillatt i utmark, har vært noe uavklart.

Nå er det imidlertid kommet en ny bestemmelse i motorferdselforskrifta som sier noe om dette. Paragraf 2a fastslår at elektriske sykler ikke er å anse som motorkjøretøy i denne sammenhengen, men det er en grense for hvor mange kW sykkelen kan ha for å betegnes som elektrisk sykkel og dermed kunne benyttes i utmark:

§ 2a.Elektriske sykler kan brukes i utmark. Med elektriske sykler menes sykler som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når sykkelen oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå. Det tillates at sykkelen har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t.

Kommunen kan i forskrift bestemme at bruk av elektriske sykler som nevnt i første ledd likevel ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer.

Hele motorferdselforskrifta finner du her

Vær imidlertid obs på at verneforskrifter kan legge begrensninger på all form for sykling i et område. I blant annet Forollhogna nasjonalpark er det  innført et slikt forbud.

Les verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark.

Avtale om overgang i Knutshø

Det er inngått en avtale om overgang blant de fleste rettighetshaverne innen Knutshø villreinområde som gjelder fra og med 2017 og inntil den eventuelt sies opp av en av partene.

Statskog, Oppdal eller Kvikne og Rennebu (TOR) har inngått en avtale om felles overgang tilsvarende den i 2016. Foto: Esten S Skullerud.

Overgangen skal gjelde i til sammen 12 dager (mandag til og med torsdag) og jaktas første uke holdes utenom avtalen. Dette innebærer at det vil være litt forskjellig ukenumre for overganger fra år til år.

Mer om avtalen finner du her.

Følg med på kalvingsprosjektet

Kalvingsprosjektet i Forollhogna er nå inne i sitt andre år og i skrivende stund er vi midt i feltperioden som varer fra omtrent 25. april til starten på juni.

Den tredje tellinga er nå akkurat gjennomført. Til sammen denne felt-turen talte vi rundt 800 dyr fordelt på 7 flokker.

 

Les mer og se flere bilder på Hognareinen

Les mer fra prosjektets første runde

Betydelig nedgang i antall skutte rev

Frist for innlevering av labber med mer for skuddpremieordninga for jaktåret 2016-2017 er nå gått ut og statistikken er dermed klar. Denne viser en halvering av innleverte revelabber, noe som nok gjenspeiler ståa for revebestanden i bygda ganske godt. Jegerne har meldt om mindre rev å se på åtene enn hva som var tilfelle sesongen 2015-2016.

Oversikt over innleverte labber og føtter for skuddpremieordninga for 2011-2017

 

Innleverte labber og føtter har variert i årene 2012-2017, noe som vises godt av figuren. Rev og kråke troner allikevel desidert høyest i statistikken.