Alle innlegg av Kristin

Jegernes innsats er viktig

Vet du at du som pliktskyldig jeger som leverer inn kjeve og veier reinen du har skutt, gjør en viktig innsats for forvaltningen av den siste ville europeiske fjellreinen?

I Norge er 6 villreinområder med i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Vi, som lokale forvaltere, er så heldige at både Knutshø og Forollhogna er med i dette programmet. Det gjør at vi får gode data og forutsetninger for å drive ei best mulig forvaltning, men det forutsetter altså at jegere leverer kjever og skriver nøyaktig slaktevekt på kortene.

I Forollhogna leverer 82 % av jegerne kjever og ca 95 % rapporterer nøyaktige slaktevekter. Forollhogna er av den grunn det området hvor man har best dokumentasjon på bestands- og kondisjonsutviklingen.

I Forollhogna kommer kjevene renskrapt og fint innpakket.

Men, som jeger vil du gjerne vite hvordan alle disse tallene og målene brukes. NINA rapporterer hvert år data og resultater til Hjorteviltregisteret og publiserer jevnlig en rapport med resultater fra overvåkinga av elg, hjort og villrein.

Her er den nyeste rapporten: Hjortevilt 1991–2016

I Forollhogna har overvåkingsprogrammet lenge påpekt en vektnedgang på omkring 20 % og en negativ trend i kjevelengde. I den nyeste rapporten skriver NINA at «disse utviklingstrekkene er bekymringsfulle og skyldes trolig flere samvirkende faktorer.» 

Knutshø har også utfordringer som villreinområde. NINA påpeker i den nyeste rapporten at det utstrakte vegnettet har en negativ innvirkning på reinsdyras arealbruk, og at dyra har bare brukt ca. 40 % av områdets totalareal de seinere åra. Det som kanskje er mest bekymringsfullt i Knutshø er imidlertid en betydelig nedgang i kalvandelen. Du som jeger tok kanskje lever-, blod- og avføringsprøver av reinen du skjøt i fjor? Denne prøvetakinga vil forhåpentligvis hjelpe oss å finne årsaken til den negative kalvtrenden i Knutshø når resultatene foreligger.

Jegere i full gang med prøvetaking høsten 2017. Forhåpentligvis vil dette bidra til å belyse hvorfor antallet kalver om våren har gått ned i Knutshø.

Vinter i fjellet

Vinteren byr på et helt spesielt lys og stemning. På kaldværsdager kan dørstokkmila være lang, men når man kommer  seg ut får man gjerne en flott opplevelse. Snøen har nå lagt seg såpass i «Kviknefjella» at man kan ta fram de gamle fjellskia og legge i veg innover.

Om vi syns det kan være hustrig å være ute et par timer i vinterkulda, så er det imponerende hvor mange som lever ute i mørke, kulde og snøstorm. Sommerens rike mattilbud begrenses til tørre kvister, gress og lav for planteeterne.

Beveren lager seg et matforråd om høsten, men om den går fri for mat eller det er lettvint å få tak i ferskt virke hender det seg at han feller et og annet tre i løpet av vinteren. Haren, som spiser kvist og skudd, kan da dra nytte av den plutselig lett tilgjengelige maten. I bildeserien under har beveren felt et «vintertre», til glede for en hare som har spist av greinene som den nå når tak i.

Oppsyns og fellingsrapport fra Knutshø

Rapporten fra jakta i 2017 i Knutshø villreinområde er nå klar. Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta. I tillegg gir den en oversikt over fellingsresultat og overvåkingsresultater med mer i villreinområdet siste år.

Kartet fra fellings- og oppsynsrapporten viser fellingssteder i 2017 der dette er fylt ut på kortet av jeger.

201 villrein ble felt i høst, noe som gir en fellingsprosent på 50 %. Hvilke dager det ble felt flest rein og hvor disse ble felt finner du i rapporten. Dersom flere jegere hadde fylt ut alt av data og veid slaktene sine nøyaktig ville data og statistikk fra jakta blitt enda bedre. Det samme gjelder for innlevering av kjever.

Kjevenes lengde er et godt mål på hvilke leveforhold reinen har hatt. Karrige leveforhold gir lave slaktevekter og kort kjeve fordi reinen da prioriterer overlevelse foran vekst. Informasjon om kjevemål med mer kan du som jeger finne på hjorteviltregistreret.no, dersom du har tatt vare på kontrollkortnummeret, kjevelappnummeret eller strekkoden. (OBS: 1. mai er NINA sin frist for å legge ut dette, det kan derfor enda ta noe tid før årets kjevemål blir lagt ut).

Knutshø villreinområde er del av et nasjonalt overvåkingsprogram for hjortevilt hvor blant annet kjevene gir svært verdifull data om tilstanden i villreinbestanden. Overvåkingsprogrammet skriver at oppslutningen om kjeveinnsamlingene varierer sterkt mellom områdene når det gjelder omfanget av materialet og kvaliteten på materialet som leveres.

Les hele oppsynsrapporten her: OPPSYN OG FELLING KHØ 2017

Her finner du gamle oppsyns- og fellingsrapporter

Les mer om overvåkingsprogrammet

Foring av hjort og rådyr

Kvikne utmarksråd er gitt tillatelse til fôring av hjort og rådyr også for sesongen 2017/18.

Mattilsynet har gitt Kvikne utmarksråd tillatelse til å drive vinterfôring av hjort og rådyr ved Vollan og Bakken sesongen 2017/18.

I 2016 kom det ei forskrift som forbød slik fôring, men det var mulig å søke dispensasjon fra forskriften, noe som ble gjort og tillatelse gitt også for sesongen 2016/17.

Utdrag fra tillatelsen fra Mattilsynet for sesongen 2017/18:           «CWD er en snikende dødelig sykdom hos hjortevilt som smittes i direkte kontakt med utsondringer
(spytt, avføring, urin) fra sjuke dyr.                                                                            I visse situasjoner er det sterkt ønskelig å sette ut fôr til ville hjortedyr. Begrensning av viltpåkjørsler som i dette tilfellet for å unngå skader på mennesker er en slik situasjon.
Selv om det er tatt et betydelig antall prøver av hjortevilt i regionen (med resultat ikke påvist sykdom) kan en med det ikke avskrive at det finnes smittede dyr her også. Det er samtidig en klar oppfatning av at fôringen har hatt stor betydning for å hindre ulykker knyttet til viltpåkjørsler i Nord-Østerdal. Hensynet til folkehelse (stor fare for personskade ved påkjørsler av hjortevilt) og dyrevelferd må veie tungt i en vurdering av om det skal gis en tillatelse fra foringsforbudet. I vurderingen kommer også inn det faktum at det så langt i kartlegging av smitteomfang i hjorteviltpopulasjonen ikke er funnet CWD på rådyr, det er funnet CWD på 3 elg (de to nærmeste i
Selbu i 2016), det er funnet CWD på en hjort i Møre og Romsdal og det er funnet CWD på 7 villrein i Nordfjella. CWD påvist hos hjorten og elgene var av samme type og skiller seg fra den CWD typen
som er funnet hos villrein. Både hjorten og elgene var eldre hunndyr. Det kan være mulig at denne formen for CWD ikke er smittsom.»

Flotte bilder av villrein

Den første snøen har lagt seg og det er fine forhold i fjellet nå for både rein og folk. Under kan du se noen flotte bilder av villrein som naturfotograf Vianney Goma har tatt av rein i Forollhogna nå på seinhøsten.

Se flere bilder her. 

Kvikne i «Alt om fiske»

«Kviknebronaveien, som går opp fra bygda Kvikne til Kviknebrona, er i seg selv en liten reise. Maken til bratt vei opp åssiden!» Slik begynner artikkelen om fisketuren på Kvikne som journalist Morten Borgvik Stensaaker og «Kviknedøl og kjentmann» Arne Hegstad var på i fjor.

Kviknebrona ble presentert i 5. utgave av «Alt om fiske» i 2017.

I artikkelen, som var på trykk i 5. utgave av bladet «Alt om fiske» i år, fikk fisken i flere vatn på Kviknebrona stempelet «kvalitetsfisk».

Vi har vært så heldige å få hele artikkelen som PDF av «Alt om fiske», her kan du laste ned og lese artikkelen: Kviknebrona, det snille fjellet.

Grei struktur i Knutshø

Strukturtellinga i Knutshø er nå gjennomført. Tellinga ble utført av fjelloppsynet i Folldal Statsallmenning, Sigrid Ekran og Odd Enget. Ingolf Røtvei (Oppdal Bygdeallmenning) fotograferte flokken  den 20.10 og talte da opp ca. 700 dyr.  Av disse ble 397 strukturtalt, resten var ikke mulig å skille på alder/kjønn.

Det ble lett etter dyr den 10, 16 og 18 oktober.  Skiftende vær, snø og dårlig sikt i høst gjorde det vanskelig. I tillegg sluttet den siste GPS-en på merkasimlene å virke i vinter slik at det gikk med mer tid til å lete opp dyra.

Tallene viser at strukturen i bestanden i grove trekk samsvarer med målene i bestandsplanen. Under er tallene fra tellingene 2008 til og med 2017.

Undersøker parasitter

Saltsteiner kan, som kjent, være smittekilde for mange ulike sykdommer hos blant andre sau og hjortevilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker å se nærmere på hvilke parasitter som finnes i jorda ved slike saltsteiner i fjellet.

Derfor samles det i disse dager inn jordprøver fra flere saltsteinautomater i Nordfjella, Forollhogna og Knutshø. Formålet er å se på forekomsten av tarmparasitter og skrantesjuke-prioner i jordsmonnet, saltholdigheten og andre variabler for å belyse i hvilken grad inntak av jord bidrar til smittesprendning.

I tillegg er det satt ut viltkamera ved et par saltsteiner for å få bedre innblikk i bruken av disse av blant annet villrein. I de tilfeller kamera er satt ut er grunneier spurt. Eventuelle bilder av folk vil bli slettet omgående.

Det er ikke bare sau som benytter seg av saltsteinene. Her er det spor etter både rein, elg og sau i leira ved en saltsteinautomat i Forollhogna.

Sykdommen CWD blir spredd i hjorteviltpopulasjoner gjennom direkte kontakt, spytt og urin. Saltsteiner kan dermed medvirke til spredning av eventuell CWD-smitte i områder der sykdommen opptrer.

 

 

Mye liv i fjell og skog

I disse kan du høre hjorten brøle i skogen på Kvikne. Brølet skal signalisere vitalitet og kraft. Det er et budskap til både konkurrenter og mulige partnere nå i brunsten, som når sitt topppunkt midt i oktober. Les mer om hjort og brøling på hjortevilt.no.

Reinen er stort sett ferdig med brunsten nå og er klar for en ny, lang og hard vinter i høgfjellet. Les mer om villrein og brunst på villrein.no.

Utpå senhøsten dukker det opp stadig mer lemen i fjellet. Med en snørik vinter kan vi da kan få et lemenår til neste år, noe som lover godt for både rype og fjellrev.