Skadeskyting og ettersøk

Kvikne Utmarksråd publiserte ifjor en artikkel som tok for seg når et dyr er skadeskutt, men hva med ettersøk og bestemmelsene om dette? Når inntrer jaktforbudet ved skadeskyting av storvilt -og hvor lenge varer det? Tidsskriftet «Miljøkrim» hadde en artikkel om dette før jul. Artikkelen tok for seg rettspraksis etter en dom avsagt av høyesterett i 2012.I «Forskrift om utøvelse av jakt og fangst» § 27 står det:

«Den som under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke gjenoppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dag skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.»

Spørsmålet i saken var om jaktforbudet for et jaktlag som har skadeskutt storvilt varer så lenge det foregår ettersøk (uansett hvem som utfører ettersøket), eller om jaktforbudet er begrenset til den perioden jaktlaget har plikt til å ettersøke dyret.

Hele artikkelen

Siste nytt fra fjellrevene

En av revene har skiftet til hvit vinterpels.
To kvite fjellrever er klare for vinteren i sin tykkeste pels.

 

Fjellrevene ser ut for å trives på Kvikne.

Selv om det ikke ble noen yngling her i år, kan vi være så heldige å ha fjellrev på Kvikne når det på nytt blir smågnagerår. Da er sjansen for yngling hos fjellreven adskillig høyere.

Viltkameraet på forstasjonen avslører at det fortsatt er minst to fjellrever på Kviknegrunn i Forollhogna.

 

To kvite rever er hyppig avfotografert i perioden etter jakta og ut oktober. Under jakta og i ei tid etter var det mye slakteavfall fjellrevene kunne forsyne seg av og foringsstasjonen ble nedprioritert. Da det ikke lengre var så mye slakteavfall å finne ble den nok imidlertid mer populær igjen.

Den siste måneden (november) har det vært problemer med nedrimt linse på kameraet, og det har derfor ikke kunnet tatt noen bilder.

Hjort på Vollan

Nå har hjorten funnet fram til forautomaten på Vollan. Flere hjort ble fanget i «aksjon» da de åt seg gode og mette på havre og kraftfor. Forhåpentligvis tør de snart å bruke automaten på dagtid, så vi får bedre bilder av dyrene.

 

 

 

Foring av hjortevilt på Kvikne

Det skal litt til at det blir tilstander på foringsstasjonen på Kvikne som her på bildet (Hjørundfjord), men at det kan bli en del hjortevilt ved stasjonen er sannsynlig.

Kvikne Utmarksråd etablerte i 2004 en foringsstasjon ved Vollan for hjortevilt som har vært i bruk helt siden da. På det meste har det gått 80 kg valset havre og kornavrens per uke og det ble sett opptil 12 rådyr samtidig på fôringsplassen.

Nå er forautomatene igjen fylt opp i håp om at det skal tiltrekke seg hjort og rådyr i månedene fram til ca. mai, da snøen forsvinner. I år er det satt opp viltkamera på foringsplassen, så følg med på kvikne.no og kvikneutmarksrad.no så får du nok se noe hjortevilt utover.

 

Foringsstasjonen er ment som et tiltak for å hindre påkjørsler av hjortevilt langs Rv3 på Kvikne. Ved å «mate» dyrene holdes de i egnede biotoper, i god avstand fra riksvegen.

Les mer om tiltak for å begrense hjorteviltpåkjørsler

Plan for Forollhogna

I juni var det et åpent møte på Kvikne angående regional plan for Forollhogna. Lurer du på hva som skjer i dette arbeidet for tida, og når du får vite mer?  Endelig planforslag for Forollhogna som skal på høring er under utarbeidelse og leveres til behandling i fylkesråd og fylkesutvalg den 17. desember 2012.  Høringsperioden er satt til cirka 20. januar til 20. mars 2013. Høringsforslaget vil bli lagt ut når det foreligger.

Miljøverndepartementet har gitt flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge.Planarbeidet i Forollhogna er en del av et nasjonalt program for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og gi føringer for en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder.

Følg med på hjemmesida hognareinen.no – her finner dere også oppdatert forslag til kart over villreinområdet etter arbeidsgruppas besøk på Kvikne i juni.

Sett disse i sommer?

Sommerfugllarvespinn

Har du gått endel i Kviknefjellet i sommer, har du høyst sannsynlig sett endel av disse husværene i lyngen med et utall av larver kravlende omkring. Om du har lurt på hva dette er for skapninger, så har vi nå svaret til deg! Det er sommerfugllarver  som har spunnet seg et lite, felles hus, noe enkelte sommerfugllarv-arter gjør. Senhøstes kunne du se noen inntørkede skall etter larvene ligge igjen i et dødt bo, da var larvene «forpuppet».

Ifølge Vidar Selås ved UMB (universitetet for miljø og biovitenskap) heter arten dvergbjørkspinner (Eriogaster arbusculae), en art som er utbredt i fjelltrakter i Sør-Norge. Den har en nær slekting i lavlandet på Sør- og Østlandet som heter bjørkespinner (E. lanestris). Begge artene varierer mye i antall fra år til år. Hos begge lever larvene fra samme kull i et stort fellesspinn en god del av tida, men de sprer seg utover i terrenget en stund før forpupning. (Etternølere i spinnet er gjerne infisert av snylteveps.) Begge artene overvintrer på puppestadiet, i kokonger (på bakken) som minner om hjortedyrekskrementer. I hvert fall hos sistnevnte art (men trolig hos begge) kan puppene overvintre mange ganger før de endelig klekker. Innenfor ett og samme kull vil en del klekke første år etter overvintring, noen andre år og så videre i hvert fall opp til syv år. Denne strategien øker sannsynligheten for at hunnen som la eggene vil få noen avkom som klekker et år forholdene er gunstige for larvenes overlevelse.

Mer om sommerfugler

Innlevering av «sett elg/hjort»

I henhold til jegerkontrakten på Kvikne, avsluttes hjort og elgjakt den 30. desember. Innen 10 dager etter denne datoen skal Kvikne Utmarksråd ha fått inn alle «sett-elg» og «sett-hjort» skjemaene fra jaktlagene. Skjemaene skal føres alle jaktdager, selv de dagene det ikke jaktes (dette er viktig). Skjemaene leveres på kontoret til KUR på Vollan, eller legges i postkassa.

Dersom du lurer på hva disse dataene brukes til, kan du lese saken som ble lagt ut på denne sida den 7. november (scroll deg nedover).

Når er et dyr skadeskutt?

Bilde: Jon M. Arnemo

NINA, Høgskolen i Hedmark og den svenske Statens veterinärmedicinska anstalt har forsket på hvor langt (i gjennomsnitt) et dødelig truffet dyr løper før det segner om. Denne forskningen er ment å hjelpe jegere til å raskere kunne vurdere sannsynligheten for at en skadeskyting har skjedd og at man derfor står ovenfor et ettersøk med det som kreves av varsling og tiltak.

Les mer her