Deprecated: Function create_function() is deprecated in /customers/7/9/1/kvikneutmarksrad.no/httpd.www/wp-content/plugins/wowslider/wowslider.php on line 32 Kvikne Utmarksråd | Side 31

Foring av hjortevilt på Kvikne

Det skal litt til at det blir tilstander på foringsstasjonen på Kvikne som her på bildet (Hjørundfjord), men at det kan bli en del hjortevilt ved stasjonen er sannsynlig.

Kvikne Utmarksråd etablerte i 2004 en foringsstasjon ved Vollan for hjortevilt som har vært i bruk helt siden da. På det meste har det gått 80 kg valset havre og kornavrens per uke og det ble sett opptil 12 rådyr samtidig på fôringsplassen.

Nå er forautomatene igjen fylt opp i håp om at det skal tiltrekke seg hjort og rådyr i månedene fram til ca. mai, da snøen forsvinner. I år er det satt opp viltkamera på foringsplassen, så følg med på kvikne.no og kvikneutmarksrad.no så får du nok se noe hjortevilt utover.

 

Foringsstasjonen er ment som et tiltak for å hindre påkjørsler av hjortevilt langs Rv3 på Kvikne. Ved å «mate» dyrene holdes de i egnede biotoper, i god avstand fra riksvegen.

Les mer om tiltak for å begrense hjorteviltpåkjørsler

Plan for Forollhogna

I juni var det et åpent møte på Kvikne angående regional plan for Forollhogna. Lurer du på hva som skjer i dette arbeidet for tida, og når du får vite mer?  Endelig planforslag for Forollhogna som skal på høring er under utarbeidelse og leveres til behandling i fylkesråd og fylkesutvalg den 17. desember 2012.  Høringsperioden er satt til cirka 20. januar til 20. mars 2013. Høringsforslaget vil bli lagt ut når det foreligger.

Miljøverndepartementet har gitt flere fylkeskommuner i oppdrag å utarbeide regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge.Planarbeidet i Forollhogna er en del av et nasjonalt program for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og gi føringer for en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder.

Følg med på hjemmesida hognareinen.no – her finner dere også oppdatert forslag til kart over villreinområdet etter arbeidsgruppas besøk på Kvikne i juni.

Sett disse i sommer?

Sommerfugllarvespinn

Har du gått endel i Kviknefjellet i sommer, har du høyst sannsynlig sett endel av disse husværene i lyngen med et utall av larver kravlende omkring. Om du har lurt på hva dette er for skapninger, så har vi nå svaret til deg! Det er sommerfugllarver  som har spunnet seg et lite, felles hus, noe enkelte sommerfugllarv-arter gjør. Senhøstes kunne du se noen inntørkede skall etter larvene ligge igjen i et dødt bo, da var larvene «forpuppet».

Ifølge Vidar Selås ved UMB (universitetet for miljø og biovitenskap) heter arten dvergbjørkspinner (Eriogaster arbusculae), en art som er utbredt i fjelltrakter i Sør-Norge. Den har en nær slekting i lavlandet på Sør- og Østlandet som heter bjørkespinner (E. lanestris). Begge artene varierer mye i antall fra år til år. Hos begge lever larvene fra samme kull i et stort fellesspinn en god del av tida, men de sprer seg utover i terrenget en stund før forpupning. (Etternølere i spinnet er gjerne infisert av snylteveps.) Begge artene overvintrer på puppestadiet, i kokonger (på bakken) som minner om hjortedyrekskrementer. I hvert fall hos sistnevnte art (men trolig hos begge) kan puppene overvintre mange ganger før de endelig klekker. Innenfor ett og samme kull vil en del klekke første år etter overvintring, noen andre år og så videre i hvert fall opp til syv år. Denne strategien øker sannsynligheten for at hunnen som la eggene vil få noen avkom som klekker et år forholdene er gunstige for larvenes overlevelse.

Mer om sommerfugler

Innlevering av «sett elg/hjort»

I henhold til jegerkontrakten på Kvikne, avsluttes hjort og elgjakt den 30. desember. Innen 10 dager etter denne datoen skal Kvikne Utmarksråd ha fått inn alle «sett-elg» og «sett-hjort» skjemaene fra jaktlagene. Skjemaene skal føres alle jaktdager, selv de dagene det ikke jaktes (dette er viktig). Skjemaene leveres på kontoret til KUR på Vollan, eller legges i postkassa.

Dersom du lurer på hva disse dataene brukes til, kan du lese saken som ble lagt ut på denne sida den 7. november (scroll deg nedover).

Når er et dyr skadeskutt?

Bilde: Jon M. Arnemo

NINA, Høgskolen i Hedmark og den svenske Statens veterinärmedicinska anstalt har forsket på hvor langt (i gjennomsnitt) et dødelig truffet dyr løper før det segner om. Denne forskningen er ment å hjelpe jegere til å raskere kunne vurdere sannsynligheten for at en skadeskyting har skjedd og at man derfor står ovenfor et ettersøk med det som kreves av varsling og tiltak.

Les mer her

Ny nettside for Forollhogna Nasjonalpark

Forollhgona er et unikt og rikt fjellområde med Norges mest produktive villreinstamme omkranset av frodige seterdaler med aktivt seterliv. Totalt vernet areal er på 1514 km2, hvorav nasjonalparken utgjør 1062 km2 og landskapsvernområdene 452 km2.

Nå er Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende verneområder på nett. Se adressen: http://www.nasjonalparkstyre.no/Forollhogna/

Direktoratet har laget en felles mal for nasjonalparkene, slik at alle nasjonalparker blir presentert med samme layout og oppbygging. Se www.nasjonalparkstyre.no.

Forollhogna-sidene er fortsatt under oppbygging, så mer informasjon vil komme til etter hvert.

Alle verneområdene er kort presentert under menypunkt ”Verneområder”, under menypunkt ”Veiledning” vil informasjon knyttet til ulike tiltak og søknader bli presentert. Under menypunkt ”Bli kjent” vil natur- og kulturkvaliteter i Forollhogna-området som helhet presenteres – uavhengig av vernegrenser.

 

 

 

Overvåket hjortevilt

Overvåkingsområder i Norge

Villreinjegerne på Kvikne (og andre steder i Forollhogna), reingjør kjeven til det dyret de har skutt og leverer den i en kjevekasse. Nå er mange ferdige med årets villreinjakt, men enkelte lurer kanskje på hva disse brukes til? Og hva med slaktevekter; er det viktig at man gjør nøyaktige mål? Hva med «sett elg/hjort» dataene som jaktlagene samler inn; blir det bare lagt i en skuff?Etter flere tiår med bestandsvekst er jakttilbudet av hjortevilt nå høyere enn noen gang før. Samtidig medfører de høye bestandstetthetene økt konkurranse om matressursene, redusert bestandskondisjon og produktivitet, og økende samfunnskostnader i form av trafikkulykker og beiteskader på skog og innmark.

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble startet i 1991. Da ble det felt 51 902 elg, hjort og villrein i Norge. Til sammenligning ble det i jaktåret 2011/2012 skutt 80 975 dyr. Utviklingen i hjorteviltbestandene fra 1991–2011 er oppsummert i den siste rapporten fra overvåkingsprosjektet.

Men får man noe vettugt ut av denne overvåkingen?

Ved å overvåke et utvalg av representative bestander får vi informasjon om

  • utviklingen i avskytning
  • bestandskondisjon
  • tetthet og bestandsstruktur i norske hjorteviltbestander

Iløpet av perioden er det funnet en til dels markant nedgang i slaktevekter og kjevelengder for villreinen i Forolhogna og Knutshø til tross for at bestandsantallet har vært relativt stabilt. I Knutshø har det også vært en markant nedgang i antall kalver/ 100 simler og ungdyr. I rapporten diskuterer mulige grunner til dette.

En ny kontrakt er nylig inngått mellom DN og NINA for videreføring av Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i fem nye år (2012-2017). De geografiske fokusområdene er i stor grad videreført for alle artene.  Den nye kontraktsperioden vil også inkludere konkrete undersøkelser relatert til beitegrunnlag, beitetilvekst og beitetrykk.

Tils slutt en oppmuntring til å fortsette å reingjøre og levere inn reinskjever: «Oppslutningen om overvåkingsprogrammet har vært svært god og Forelhogna er av den grunn et av de områdene hvor vi har best dokumentasjon på bestands- og kondisjonsutviklingen».

Vinterfjell

Snøen har kommet til Kvikne og flere løyper er alt kjørt opp sånn at skihungrige Kviknedøler og tilreisende kan få løpt fra seg. Men det er også supert føre i fjellet nå! Her og der stikker det riktignok opp steiner og buskas, men stort sett kan man gå i flere dager i Kviknefjellet uten å skrape opp skiene.

De to siste helgene var både vær og føre ypperlig i fjellet. Nå er isen også begynt å tykne på vatna, så kanskje kan man snart ta på skiene og legge ut på isfisketur ettersom årets ørretfredning nå er over! God tur i Kviknefjellet, men husk å vær forsiktig ute på isen og sjekk tykkelsen på isen før du begir deg langt utpå et vann:)