Forlenger jakta i knutshø

Også i år har reinen i Knutshø villreinområde stort sett stått i sør og på Folldalsgrunn i jakta. Fellingstalla innen Oppdal, TOR og Statskog er følgelig veldig lave.

Det er felt noen dyr innen TOR så langt i år, her en storbukk som blir tatt diverse prøver av av NINA.

I fjor var også fellingstalla lave godt ut i jakta og villreinutvalget vedtok da å ikke forlenge jakta, fordi man da lå langt under bestandsmålet.

Man er nå noe nærmere bestandsmålet i Knutshø og
fellingene er så langt mye lavere enn i fjor på samme tida.

Villreinutvalget for Knutshø har derfor vedtatt å forlenge jakta med ei uke (tom. 21.9).

Det er fortsatt meldt sørlig vindretning på langtidsvarselet, men været kan man ikke gjøre noe med, så da får vi bare håpe at det likevel kan bli noen flere fellinger på TOR, Oppdal og Statskog den siste uka av jakta.

Jubileum for «Kviknetakseringa»

I år er det 20 år siden oppstarten på felles rypetaksering på Kvikne. Det startet som en del av et rypetakseringsprosjekt i regi av Høyskolen på Evenstad og kom i gang som et samarbeid mellom Høgskolen, Østerdal Fuglehundklubb og NJFF avd Hedmark.


I år er det 20 år siden oppstarten på felles rypetaksering på Kvikne. Her fra takseringa i 2017.

Kvikne var dermed et av de første områdene i landet hvor det ble satt i gang et organisert felles takseringsopplegg etter en fastsatt mal.

Tall fra Kviknetakseringene har, sammen med tall fra tilsvarende områder, vært en viktig bidragsyter til overvåking og forsking på rypebestandene i Norge. Men først og fremst har takseringene gjort grunneierne i stand til å forvalte sine områder forsvarlig.
Lang tids data om tetthet av ryper kan avsløre viktige trekk i utviklinga av en rypebestand. Rypetaksering er et viktig verktøy i så måte og kan blant annet si noe om kyllingproduksjon og deres overlevelse hvert enkelt år.
Disse dataene kan brukes aktivt i forvaltninga ved at en regulerer jakttrykket etter hva bestanden kan tåle det enkelte år.

Kalvtellinger

Årets kalvtellinger ble gjennomført av NINA i både Forollhogna og Knutshø den 10.7.

Flyruta fra tellinga i Forollhogna i 2019.

I Knutshø ble det ble til sammen funnet 1201 dyr, hvorav 324 var kalver og 792 simler/ungdyr. Kalvandelen ved årets telling blir da 40,9 noe som er noe bedre enn fjorårets 39,4, men allikevel lavere enn hva man kunne håpe på.

I Forollhogna ble det ble til sammen funnet 1569 dyr, hvorav 457 var kalver og 758 simler/ungdyr. Kalvandelen ved årets telling blir da 60,29. Med den vedtatt lave kvota og denne tilveksten kan vi dermed få ei betydelig bestandsøkning i Forollhogna.
Alle tall fra årets telling i Forollhogna og tilbake i tid finner du her.


I villreinområdene gjennomfører NINA hver sommer kalvetellinger fra helikopter for å få kunnskap om den årlige tilveksten i bestanden. Dette er viktige data i overvåkinga av villreinbestandene og for å kunne drive ei aktiv og fornuftig forvaltning. Les mer om bestandsovervåking på hjortevilt.no.

harepest

Som de fleste sikkert har fått med seg nå er det påvist harepest i Hedmark og Oppland.

Utmarksrådet har fått flere henvendelser om døde harer på Kvikne, så vi må gå ut fra at det også er harepest her.
Vær derfor forsiktig med å drikke vann direkte fra naturen og ved håndtering (eks. kosting) av muselort og avføring fra andre smågnagere. Smågnagere kan overføre harepest (tularemi).

Hvis du finner en død hare/mus, vær forsiktig med å flytte den. Harepest kan smitte via innånding av støv, kontakt med syke dyr og ved å drikke vatn med smitte.

Det er påvist harepest (tularemi) i Hedmark og Oppland i år.

Les mer på Tynset kommune og på Veterinærinstituttet sine sider.

Demokveld

Ettersom Miljødirektoratet også i år har valgt å pålegge alle villreinjegere å ta CWD- prøver av all felt villrein (utenom kalv), arrangerer Kvikne utmarksråd og Kvikne fjellstyre i samarbeid med Mattilsynet en demonstrasjonskveld hvor jegere kan komme og få demonstrert hvordan man tar hjerne- og lymfekjertelprøve.


På Veterinærinstituttets hjemmesider kan du lese mer om CWD og se demovideo om hvordan du tar hjerne- og lymfekjertelprøve.

På Veterinrinstituttes hjemmeside kan du også se demovideo om hvordan du tar CWD- prøvene.

Det er obligatorisk oppmøte for alle som har fått tildelt fellingstillatelse av Kvikne Fjellstyre, disse vil også kunne hente kortene sine etter demonstrasjonen. Alle andre som ønsker er også velkomne til demokvelden som blir arrangert på Vollan gård (nasjonalparksenteret), den 14. august klokka 19.30



Vårtelling av hjort

Årets vårtelling av hjort er nå gjennomført. Til sammen har vi drevet med dette i fire år på Kvikne (2016-2019).
Tellingene må ses som en trend over tid (går bestanden opp eller ned eller er den stabil). Vi trenger derfor flere år med data som vi kan sammenligne med sett- og felt- data fra jakta.

Det har vært gjennomført vårtelling av hjort på Kvikne i til sammen 4 år nå. Tellingene kan, sammen med sett-hjort data fra jakta, si noe om utviklinga i bestanden.

For 2016-19 får vi imidlertid tall på hvor mye hjort vi minimum har. Vi kan dessuten lese noe ut fra telledatoene med tanke på om vi har startet til riktig tidspunkt eller om det ser ut for å ha vært for seint eller tidlig.

Tall på hvor mange hjort som har vært talt de ulike årene på Kvikne. Gule ruter er de tellingene det har vært sett flest hjort. I 2016 var telleforholdene veldig gode.

Telledataene for 2016 og 2017 viser begge en topp på tredje telling, men det er ei ukes forskjell i dato for tellingene (15 mai i 2016 og 21 mai i 2017). I 2018 er toppen allerede på første telling (3. mai). Dette kommer nok av at det på grunn av mange dager med varmt vær ble brått og tidlig vår. I 2019 har vi talt flest hjort på 1 og 2 telling (29. april og 6 mai), forholdene dette året var ikke helt optimale med snøfall blant annet under andre tellinga. I 2017 var det mye skodde og dårlig vær, noe som gjør disse tellingene mer usikre enn tellingene i 2016. Det ble også lagt til ei ekstra telling i 2017 ettersom våren var seinere da enn i 2016. I 2018 var det veldig tidlig vår og det ble tidlig beite i skogen, noe som nok gjør tellingene underrepresentert.

pålegg om testing av villrein

Miljødirektorat pålegger jegere som feller hjortevilt å teste felte hjortevilt for skrantesjuke i henhold til et vedtak gjengitt i et skriv fra direktoratet (last ned skrivet under).

Alle jegere må sende prøver til Veterinærinstituttet og registrere felte dyr og skrantesjukeprøven i Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no eller på mobilapp).

Kvikne utmarksråd og mattilsynet arrangerte en demonstrasjonskveld i 2018 hvor det ble tatt både lymfe- og hjerneprøver.

Det skal tas prøver av villrein i forbindelse med jakt i alle villreinområdene i Norge i 2019. I alle villreinområdene skal alle felte villrein som er 1 år eller eldre (ikke årskalv) testes for skrantesjuke.

Hjorteviltportalen finnes oppdatert informasjon om hva som skal samles inn i hvilke områder, informasjonsbrosjyre til jegere, med mer.

oppgang i antall felte rev

Frist for innlevering av labber med mer for skuddpremieordninga for jaktåret 2018-2019 er nå gått ut og statistikken er klar. Antall innleverte revelabber har gått jevnt opp fra 2017, men er fortsatt et stykke unna «toppåret» 2016.

Av kråkefugler er det også felt en del, mens innleveringa av mårdyr er relativt stabil. Statistikk for årene 2011-2019 finner du under.

Statistikk for skuddpremieordninga på Kvikne for årene 2011-2019.

Statistikk for skuddpremieordninga på Kvikne for årene 2011-2019.

fagdager om villrein

Villreinrådet i Norge arrangerer sine årlige fagdager på Dombås i år
fra 6. – 7. juni (lunsj til lunsj).
Samlingen avholdes på Dombås hotell og er åpen for alle.


Villreinrådet i Norge inviterer til fagdager på Dombås 6.-7. juni.

Tema for årets samling blir blant annet nasjonal ramme for vindkraft, CWD (skrantesykebekjempelse) og gammel villreinfangst. På ettermiddagen den 6. juni drar deltakerne med buss til massefangstanlegget på «Verket» for å høre om villreinfangst i tidligere tider her i området .

Påmelding til Christian Hillmann (e-post, evt. telefon); 90152571,
christian.hillmann76@gmail.com . Påmeldingsfrist er 16. mai. Oppgi navn, nummer og e-postadresse ved påmelding.

etterlyser beverhunner

Når på våren fødes de siste beverungene? Hvor mye varierer fødselstidspunktet til bever i ulike deler av landet?

Dette er spørsmål som ingen vet svaret på. Over en 20 års periode har det Norske Beverprosjektet aldri fanget drektige beverhunner i perioden 26. mai til 9. juni. Vekten på unger og fostre har imidlertid vist at det sannsynlige fødselstidspunktet er en gang i perioden 1-24 mai, altså kun en dag etter av den ordinære vårjakta er avsluttet. Denne forskningen er hittil kun utført i Telemark, og man vet fortsatt ikke hvor mye fødselstidspunktet varierer i andre deler av landet.

Beveren lager seg hytter eller huler hvor den holder til store deler av året. Her fødes også ungene.

Det Norske Beverprosjektet gjennomfører derfor nå et prosjekt hvor de vil forsøke å fastsette fødselstidspunktet for bever på ulike steder i Norge. Det Norske Beverprosjektet ber jegere om å levere inn skutte beverhunner for å kartlegge fødselstidspunktet i hele Norge.

Har du skutt en drektig bever under årets jakt og vil bidra til forskningen kan du kontakte lederen for det norske beverprosjektet, Frank Rosell: Frank.Rosell@usn.no eller Christian.A.Robstad@usn.no, mobil +4797660854. ​