Strukturtelling i Forollhogna

Den 20-23.09 gjennomførte NINA ved Per Jordhøy strukturtelling av villreinen i Forollhogna. Stein Raae deltok også som frivillig på tellingene. Strukturtelling gjennomføres årlig, om høsten (i brunsttida) når alle dyrekategorier er samla i samme flokk. En kan da telle opp kalver, simler og bukker og bukkene fordelt på 1 ½-åringer, 2 ½ -åringer og 3 ½- åringer og eldre. Totalt ble det i år talt 973 dyr, fordelt på 3 flokker samt 2 dyr i Sletthø den 20.09. Strukturen ble beregnet til: 21,9 % kalv, 42,1 % simler, 8,9 % ungbukk, 7,9 % 2,5 årsbukk og 19,1 % eldre bukk – 3,5 år+.

 Les rapporten fra tellingene

Det er tidligere laget en omfattende rapport som blant annet tar for seg villreinen i Forollhogna sitt leveområde og her er blant annet strukturtellingene benyttet. Les rapporten «Villreinen i Forollhonga- Status og leveområde».

Per Jordhøy fanget noen flotte øyeblikk under årets telling, som han gjerne deler med oss.

 

Tilbakeblikk på årets villreinjakt

Villreinjakta er nå overstått for denne gang. Vi har tatt noen bilder fra våre arbeidsager under jakta som vi vil dele med dere. Bildene viser; øverst: kontroll av Budals jegere på overgang til Kvikne Statsallmenning og nederst: kontroll av ( gammel ordføren i Tynset).

 

 

 

 

Vinter for fjellrevene i Forollhogna

Fjellrevene i Forollhogna bruker fortsatt forautomaten som SNO og Fjelloppsynet på Kvikne satte ut tidlig på våren i år. Bildene tatt av viltkameraet på automaten viser at fjellrevene alt har møtt vinteren et par ganger nå i høst.

Det er ikke funnet noen yngling av fjellrev i Forollhogna i år. I Norge totalt er det kun registrert en yngling, det er i Oppdal. Dette er betydelig færre enn fjorårets rekordtall for ynglinger av fjellrev. Det er imidlertid helt normalt med tanke på krasjet i smågnagerbestanden. Fjelloppsynene på Kvikne har kun sett et par spissmus i fjellet i år (som slett ikke er noen smågnager eller mus- som navnet skulle tilsi- men faktisk er nærmere i slekt med piggsvin!).

Les mer om årets fjellrevovervåking

Les mer om overvåking av fjellrev

Veinær villreinjakt

Når man nevner reinsjakt ser de fleste for seg lange dagsmasjer langt fra andre folk, og store fjellområder for seg selv, sett bort fra de man eventuelt jakter sammen med.

Villreinen i Norge lever stort sett i fjellet og i dels store fjellområder hvor det er god plass til både jegere og rein. Noen jegere drar langt inn i høstfjellet under reinsjakta og opplever «ensomheten» der inne. Allikevel er det ofte et betydelig høyere jakttrykk i nærheten av veger og parkeringsplasser i forhold til lengre inn i fjellet. Dette er tilfelle for Forollhogna.

Er det den mye omtalte tidsklemma som har skylda? Eller er vi rett og slett blitt mer makelige?

Ingebrigt Storli og Terje Borgos ble intervjuet av Adresseavisa om dette temaet og det resulterte i et helsides oppslag som kunne leses i denne avisa den 12. september i år.

Les oppslaget i Adresseavisa fra den 12.9 her

Tamrein avlivet i Forollhogna

Torsdag 13.09.2012 ble en merka storbukk avlivet ved Nordre Gjærsjøhøa i Forollhogna villreinområde. Bukken, som var kastrert, var 14 år gammel og hadde vært på rømmen i 6 år. Den hadde nå «forvillet» seg inn i en villreinflokk hvor den skilte seg ut ved å ikke ha feid geviret som de andre. Ifølge eieren- som ble informert om at bukken var funnet og avlivet- ble den brukt mye som kjørerein før den forsvant. Bukken var feit og så ut for å ha levd godt de siste årene av sitt liv.

Dårlig rypehøst

Årets rypetaksering på Kvikne viste det alle som har ferdes i fjellet i høst har sett; det er dårlig med ryper på Kvikne i år. Det er spesielt ungfugl som mangler, men også voksen fugl er det blitt mindre av siden overvåkingen av rypebestanden startet opp i 2004. I region 2 (som også omfatter Hedmark) er det særlig lite voksenfugl, og dette er noe Høgskolen i Hedmark (Hihm) vil se nærmere på i årene som kommer. Hihm står for analyser av takseringsresultater fra hele landet og også deler av Sverige. De kan nå avsløre at de lave ungfugltallene sees over hele undersøkelsesområdet. Generelt for undersøkelsesområdet er hovedårsaken til det dårlige rypeåret manglende ungfuglrekruttering; «2012 var et svært dårlig rekrutteringsår» står det i rapporten fra Hihm. De skriver videre at hovedårsaken til svigningene i rypebestander er varierende overlevelse av rypekyllinger.

På grunn av den dårlige tilbakemeldingen fra taksørene har de fleste Grunneierlag i Kvikne valgt å frede terrengene sine, og andre begrenser jakta sterkt. Dette viser at Grunneierne i Kvikne forvalter sine arealer på en fornuftig måte.

Les rapporten fra Hihm her.

Bra felling for Kviknedøler

Vi er nå kommet et stykke inn i reinsjakta 2012 og det har så langt vært mye folk og rein i fjellet og bra med fellinger på Kvikne, gråværet til tross. Med stasvær og mye dyr i nærområdet ble det også mange fellinger i helga som var.

 

Til tider har reinen vært vanskelig å komme innpå og det har vært vanskelig å få frie dyr fordi flokkene har beveget seg fort og tett. Grunnen til det er den kjente reinbremsen, et fluelignende insekt som legger egg som utvikler seg til larver under huden til reinen. Mer om reinbrems.

 

Ragnhild Stai har tatt bilder av reinbrems under årets slakting, her kan dere se et av bildene hun har tatt av en reinbremslarve.

Hjortefelling 2012

Nå er hjortejakta 2012 i full gang i Kvikne. Ivrige hjortejegere må følge med på hjemmesida til Utmarksrådet over hvor mange dyr som til en hver tid er skutt så ikke kvota overstiges. Oversikten finner dere under fanene «Jakt- Hjort- Felte dyr 2012«

Vellykket reinsjakt 2011

Det nærmer seg nå reinsjakt på Kvikne og Utmarksrådet ønsker alle skitt jakt. Det fins flere måter å frakte et reinslakt på, her ser dere en. Bildet er tatt i fjor ved Falningsjøen og det er tidligere ordfører i Tynset, Olav Distad, som er på tur hjem etter en vellykket jakt.

 

 

 

Sko savnet?

Fjelloppsynet på Kvikne fant et par sko i Midtydalen sammen med et par bokser snurring og en boks skokrem, er det noen som savner de tro?

Dessverre finner vi noe søppel selv langt inne i fjellet og som dere ser av bildet ser det ikke særlig pent ut. Noe søppel kan også være direkte farlig for viltet ved at de f.eks skjærer seg på glass eller skarpe metallkanter, eller at de eter plastikk.