El-sykling i utmark

Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag tar for seg motorisert ferdsel i utmark og har nå fått en ny bestemmelse for el-sykler. Foto: Ole Wattne/NOTS Lillehammer

Om el-sykling har vært å anse som motorisert ferdsel i forhold til motorferdsellovgivninga og dermed i utgangspunktet ikke tillatt i utmark, har vært noe uavklart.

Nå er det imidlertid kommet en ny bestemmelse i motorferdselforskrifta som sier noe om dette. Paragraf 2a fastslår at elektriske sykler ikke er å anse som motorkjøretøy i denne sammenhengen, men det er en grense for hvor mange kW sykkelen kan ha for å betegnes som elektrisk sykkel og dermed kunne benyttes i utmark:

§ 2a.Elektriske sykler kan brukes i utmark. Med elektriske sykler menes sykler som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når sykkelen oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå. Det tillates at sykkelen har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t.

Kommunen kan i forskrift bestemme at bruk av elektriske sykler som nevnt i første ledd likevel ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer.

Hele motorferdselforskrifta finner du her

Vær imidlertid obs på at verneforskrifter kan legge begrensninger på all form for sykling i et område. I blant annet Forollhogna nasjonalpark er det  innført et slikt forbud.

Les verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark.

Avtale om overgang i Knutshø

Det er inngått en avtale om overgang blant de fleste rettighetshaverne innen Knutshø villreinområde som gjelder fra og med 2017 og inntil den eventuelt sies opp av en av partene.

Statskog, Oppdal eller Kvikne og Rennebu (TOR) har inngått en avtale om felles overgang tilsvarende den i 2016. Foto: Esten S Skullerud.

Overgangen skal gjelde i til sammen 12 dager (mandag til og med torsdag) og jaktas første uke holdes utenom avtalen. Dette innebærer at det vil være litt forskjellig ukenumre for overganger fra år til år.

Mer om avtalen finner du her.

Følg med på kalvingsprosjektet

Kalvingsprosjektet i Forollhogna er nå inne i sitt andre år og i skrivende stund er vi midt i feltperioden som varer fra omtrent 25. april til starten på juni.

Den tredje tellinga er nå akkurat gjennomført. Til sammen denne felt-turen talte vi rundt 800 dyr fordelt på 7 flokker.

 

Les mer og se flere bilder på Hognareinen

Les mer fra prosjektets første runde

Betydelig nedgang i antall skutte rev

Frist for innlevering av labber med mer for skuddpremieordninga for jaktåret 2016-2017 er nå gått ut og statistikken er dermed klar. Denne viser en halvering av innleverte revelabber, noe som nok gjenspeiler ståa for revebestanden i bygda ganske godt. Jegerne har meldt om mindre rev å se på åtene enn hva som var tilfelle sesongen 2015-2016.

Oversikt over innleverte labber og føtter for skuddpremieordninga for 2011-2017

 

Innleverte labber og føtter har variert i årene 2012-2017, noe som vises godt av figuren. Rev og kråke troner allikevel desidert høyest i statistikken.

Vårtelling av hjort

Det er nå tid for vårtelling av hjort på Kvikne. 2016 var første året vi gjennomførte slik telling på Kvikne og første telledato var da ei uke tidligere enn i år ettersom våren i år har latt mer vente på seg.

Under tellinga kjøres det faste ruter, etter planen hver søndag, 5 ganger fra og med i dag. Tellemannskapet lyser over jordene og teller hjort og eventuelt rådyr. Tallene brukes i forvaltninga av hjort sammen med sett- hjort tall fra jakta.

Resultater fra tellinga i 2016. Et år med data gir lite informasjon ettersom dette kun er ei minimumstelling. Det må ses som en trend over tid (går bestanden opp eller ned eller er den stabil).

Planlagte datoer for vårtelling på Kvikne 2017:

  • 7. mai
  • 14. mai
  • 21. mai
  • 28. mai
  • 4. juni

Planlagte telleruter for vårtelling på Kvikne 2017

  • Løkkja- Vollenget- Kirka- Stai. Ruteleder: Rune Storli: 99 58 52 27
  • Brevad- Brevadsetra- Fossen- Bekken. Ruteleder: Henning Brevad: 91 60 85 48
  • Mosvollan-Liabrua+Børligårdene- Rya- Børlia. Ruteleder: Stein Grue: 90 92 02 99
  • Bakken. Ruteleder: Morten Buseth: 95 28 88 34
  • Storlia. Ruteleder: Solfrid og Ingebrigt Storli: 97 97 61 87/97 70 69 36
  • Orkelbogvegen. Ruteleder: Steinar Munkhaugen/Stian Aasbø: 95 08 22 20/95 02 31 23
  • Tørresvangen – Litjenget- Engan- Storåsen. Ruteleder: Geir Atle Bobakk: 90 68 91 11
  • Kleven, Rønningen. Ruteleder: Magne Thorleiv Rønning: 94 48 95 17
  • Bjørgan- Nordbjørgan. Ruteleder: Kjell Schärer: 91 85 55 47
  • Grøtlia og Engan. Ruteleder: Kristoffer Flaa Sørensen: 91 63 71 94

Kalveovervåkinga i 2017 er igang

Prosjektet har som mål å kartlegge kalvingstidsperioden for villreinstammen i Forollhogna. I tillegg vil prosjektet belyse effektene av et eventuelt selektivt uttak av de største kalvene i jakta.

Forollhogna har lenge vært kjent for å ha svært kondisjonssterke dyr, stor kalveproduksjon, tidlig kalving og høye slaktevekter. Overvåkningsdata fra området viser at slaktevektene hos alle typer dyr er redusert med omtrent 20% i løpet av den siste 20 års perioden. Dette er en bekymringsfull utvikling og villreinutvalget har hatt et fokus på denne negative utviklingen gjennom flere år. Man har også hatt inntrykk av at brunsten er forskjøvet og har kommet noe seinere de siste åra. Villreinutvalget og NINA igangsatte derfor et pilotprosjekt i 2016 hvor man ønsket å sette et fokus på dette.  Feltarbeid som ble gjennomført våren 2016 ga en relativt presis beskrivelse av kalvingsforløpet sist vår. I forbindelse med pilotprosjektet ble også jegerne bedt om å fotografere alle felte dyr. Tanken er at data fra disse bildene skal sammenholdes med et tilsvarende billedmateriale som samles inn i forbindelse med strukturtellingene i september.

Resultatene fra kalvinga i 2016 er oppsummert og gir en tydelig indikasjon på at kalvinga både er noe seinere enn beskrevet før (8-10 dager) og fremfor alt at kalvinga ser ut til å strekke seg over et vesentlig lengre tidsrom enn hva som var tilfellet på 1980 tallet (drøyt 30 dager i 2016 mot ca 14 dager på åttitallet).

Prosjektet ledes av Norsk Institutt for Naturforskning v/Olav Strand og gjennomføres i nært samarbeid med villreinutvalget for Forollhogna, lokalt fjelloppsyn og Statens naturoppsyn.

Les mer her: Rapport kalveovervåking 2016

Utvida jakttid på bever

Du kan jakte bever i Tynset kommune fram til 15. mai også i perioden 2017 til og med 2022.

Tynset kommune ved kommunestyret har nå vedtatt ei ny forskrift om utvidelse av jakttid for bever i kommunen. Den gamle forskrifta om utvidelse gjaldt til og med 2016.

I forskrifta utvides jakttida for bever i Tynset kommune  med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15.mai for perioden 2017 til og med 2022.

Det er ingen endringer i jakttida fra den gamle forskrifta i den nye som trer i kraft straks og dermed også gjelder for perioden 1. mai til og med 15. mai i 2017.

Les hele forskrifta

På tide å vise labbene

Jaktåret for skuddpremieordningen på Kvikne er nå avsluttet (15.juli til 15.april).

Frist for registrering av felt vilt er 30.april. Ta derfor snarest kontakt med utmarksrådet på telefon 99 27 49 43 om du har labber eller føtter å framvise.

Les mer om skuddpremieordninga.

Antall felte smårovvilt har variert fra år til år siden skuddpremieordninga ble innført fra sesongen 2010/2011.

Forbud mot saltstein, men ikke for sau

På grunn av den påviste CWD-sykdommen i april 2016 ble det lagd en forskrift for å forhindre spredning av sykdommen, og det ble tatt prøver av flere reinsdyr skutt under jakta for CWD- analyse, som bildet viser.

Chronic Wasting Disease (CWD) også kjent som skrantesjuke, er en dødelig sykdom på hjortedyr som ble oppdaget i Norge for første gang i april 2016. En midlertidig forskrift med tiltak for å hindre spredning av sykdommen ble fastsatt i juli i år og forlenget i slutten av desember 2016.

Mattilsynet foreslår nå at CWD-forskriften blir en permanent forskrift og har i den forbindelse kommet med noen forslag til endringer i den gjeldende forskriften.

For «folk flest» er den viktigste regelen å være klar over forskriftens § 6 som også foreslås videreført:

§ 6 Forbud mot fôringssteder og slikkesteiner
Det er forbudt å legge ut fôr og slikkesteiner til hjortedyr som ikke er inngjerdet eller på annen måte holdes fysisk adskilt fra andre mottakelige dyr.

Kvikne Utmarksråd har til orientering søkt Mattilsynet og fått innvilget tillatelse til fôring av hjort og rådyr vinteren 2016/17. Utlegging av saltstein til sau er ikke rammet av forbudet som forskrifta er per i dag og det legges ikke opp til noen endringer heller her i endringsforslaget til forskriften som nå foreslås gjort permanent.

Hele forskriften som den er per i dag finner du her.

Les hele endringsforslaget her.

Forvaltningsplan for moskus

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sendt forslag til ny forvaltningsplan for moskusbestanden på Dovrefjell ut på høring. Planen skal gjenspeile samfunnets ønske om hvordan arten skal forvaltes.

Forslag på ny forvaltningsplan for moskus er nå ute på høring. Foto: Bjørn Rangbru / Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Moskusen var naturlig i Norge for 30 000 – 100 000 år siden, men døde ut under siste istid. Dagens stamme er etterkommere av dyr som ble innført fra Grønland i 1947 – 1953. Dovrefjell er eneste område i Europa hvor det finnes en livskraftig bestand.

Det er et politisk ønske å beholde bestanden av viltlevende moskus på Dovrefjell, men det er flere utfordringer knyttet til dette. Blant annet fører moskusturismen til utfordringer for villreinen i området som er langt mer sky og sårbar ovenfor menneskelig aktivitet enn hva moskusen er.

Les mer