30 000 hjortevilt skal CWD-testes i 2018

Det er påvist to typer skrantesjuke i Norge. Hos rein i Nordfjella sone 1 er det påvist en type skrantesjuke som ikke kan skilles fra den smittsomme typen som har spredd seg i Nord-Amerika. En ny type skrantesjuke, ofte kalt atypisk skrantesjuke, er funnet hos tre elg i Trøndelag og én hjort i Møre og Romsdal. Det er uavklart om atypisk skrantesjuke er smittsom eller om den kan opptre spontant uten å smitte videre.

NINA har lagd en kort informasjonsfilm om skrantesjuke. Bilde: Skjermdump fra video, Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter

Se kortfilm om CWD/skrantesjuke.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har et felles kartleggingsprogram for skrantesjuke. Til sammen skal ca. 30 000 hjortedyr testes i Norge i 2018.  Innsamlingen skal bidra til å øke kunnskapen om forekomsten av begge disse typene skrantesjuke i Norge.

I 100 tilfeldig utvalgte  kommuner skal det i 2018 tas prøver for CWD- testing av alle felte hjort, elg og rådyr. Jegere utenfor disse kommunene kan også sende inn prøve til Veterinærinstituttet for analyse om de ønsker.

I 2017 ble mange av villreinjegerne i Knutshø og Forollhogna kjent med hjerneprøvetaking. I 2018 får jegerne igjen testet ferdighetene, da skal det nemlig tas prøver av alle felte villrein som er over 1 år. 2018 byr imidlertid også på nye utfordringer for jegerne ettersom svelglymfekjertlene også skal være med i prøveglasset som sendes inn.  Prøvetakingsutstyr vil bli utlevert til jegerne før jakta og mer informasjon kommer nærmere jakta.

Les mer om skrantesjuke/CWD på Veterinærinstituttet sin hjemmeside.

Gebyr for ulovlig snøscooterkjøring

Statens naturoppsyn (SNO) er nå pålagt å gi gebyr til førere av snøskuter ved enkelte lovbrudd. Formålet med dette er å kunne løse mindre alvorlige brudd uten å måtte gå til anmeldelse. Dette innebærer også at Fjelloppsynene (gjennom tjenestesalg til SNO) må gi gebyr i slike tilfeller.

Miljødirektoratet informerer om ny gebyrordning for ulovlig snøscooterkjøring.

Gebyrsatsene er på fra kr 500 til 3000 og ilegges dersom dispensasjon ikke er medbrakt (gebyrsats kr 500,-) og/eller at kjørebok er mangelfullt/ukorrekt utfyllt i de kommuner kjørebok er påkrevd (gebyrsats kr 3000,-). OBS: husk at kjørebok skal fylles ut før turen starter.
Å ikke ha med seg førerkort er også gebyrbelagt (kr 500,-).

Ved kontroll i de nyopprettede rekreasjonskjøringsløypene for snøscooter vil overtredelsesgebyr ilegges ved enkelte brudd. Mer om dette på Ålen og Haltdalens nettside.

Øvrige brudd på motorferdselsloven politianmeldes.

Les mer på Miljødirektoratets nettside

Fortsatt fjellrev

De to fôrstasjonene i Forollhogna har vært mye besøkt av minst en hvit og en blå variant av fjellrev vinteren 2016/17. Våren 2017 ble det imidlertid bare fotografert en blå variant.  Det har ikke vært registrert noen yngling i Forollhogna siden 2015, da det ble født minst 7 valper i et kull her.

Denne «blå» fjellreven ble fotografert ved den ene fôringsstasjonen i Forollhogna den 29.6.17. På denne tida skifter fjellreven fra sin blå vinterpels til en brunaktig sommerpels, så den ser litt «skabbete» ut.

I Knuthø ble det vinteren 2016/2017 registrert 5 fjellrev. Utpå vårvinteren i 2017 ble det registrert yngling ved 2 hi med til sammen minimum 15 valper. Før den første ynglingen i 2011 var det 23 år siden siste kjente yngling av fjellrev i dette fjellområdet, ved Sletthøa på Folldalssiden av Knutshø i 1988. Det har foreløpig ikke vært noen yngling på «Kviknegrunn» som vi kjenner til, men med tiden håper vi at fjellreven blir mer vanlig også her. Også i Knutshø fôres fjellreven, og her er det også enkelte år satt ut fjellrev, alt i regi av NINA, men innen Kvikne er det ikke gjort noen tiltak.

Les den årlige NINA-rapporten fra overvåkingsprogrammet for fjellrev for mer info : Fjellrev i Norge, 2017

Jegernes innsats er viktig

Vet du at du som pliktskyldig jeger som leverer inn kjeve og veier reinen du har skutt, gjør en viktig innsats for forvaltningen av den siste ville europeiske fjellreinen?

I Norge er 6 villreinområder med i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Vi, som lokale forvaltere, er så heldige at både Knutshø og Forollhogna er med i dette programmet. Det gjør at vi får gode data og forutsetninger for å drive ei best mulig forvaltning, men det forutsetter altså at jegere leverer kjever og skriver nøyaktig slaktevekt på kortene.

I Forollhogna leverer 82 % av jegerne kjever og ca 95 % rapporterer nøyaktige slaktevekter. Forollhogna er av den grunn det området hvor man har best dokumentasjon på bestands- og kondisjonsutviklingen.

I Forollhogna kommer kjevene renskrapt og fint innpakket.

Men, som jeger vil du gjerne vite hvordan alle disse tallene og målene brukes. NINA rapporterer hvert år data og resultater til Hjorteviltregisteret og publiserer jevnlig en rapport med resultater fra overvåkinga av elg, hjort og villrein.

Her er den nyeste rapporten: Hjortevilt 1991–2016

I Forollhogna har overvåkingsprogrammet lenge påpekt en vektnedgang på omkring 20 % og en negativ trend i kjevelengde. I den nyeste rapporten skriver NINA at «disse utviklingstrekkene er bekymringsfulle og skyldes trolig flere samvirkende faktorer.» 

Knutshø har også utfordringer som villreinområde. NINA påpeker i den nyeste rapporten at det utstrakte vegnettet har en negativ innvirkning på reinsdyras arealbruk, og at dyra har bare brukt ca. 40 % av områdets totalareal de seinere åra. Det som kanskje er mest bekymringsfullt i Knutshø er imidlertid en betydelig nedgang i kalvandelen. Du som jeger tok kanskje lever-, blod- og avføringsprøver av reinen du skjøt i fjor? Denne prøvetakinga vil forhåpentligvis hjelpe oss å finne årsaken til den negative kalvtrenden i Knutshø når resultatene foreligger.

Jegere i full gang med prøvetaking høsten 2017. Forhåpentligvis vil dette bidra til å belyse hvorfor antallet kalver om våren har gått ned i Knutshø.

Vinter i fjellet

Vinteren byr på et helt spesielt lys og stemning. På kaldværsdager kan dørstokkmila være lang, men når man kommer  seg ut får man gjerne en flott opplevelse. Snøen har nå lagt seg såpass i «Kviknefjella» at man kan ta fram de gamle fjellskia og legge i veg innover.

Om vi syns det kan være hustrig å være ute et par timer i vinterkulda, så er det imponerende hvor mange som lever ute i mørke, kulde og snøstorm. Sommerens rike mattilbud begrenses til tørre kvister, gress og lav for planteeterne.

Beveren lager seg et matforråd om høsten, men om den går fri for mat eller det er lettvint å få tak i ferskt virke hender det seg at han feller et og annet tre i løpet av vinteren. Haren, som spiser kvist og skudd, kan da dra nytte av den plutselig lett tilgjengelige maten. I bildeserien under har beveren felt et «vintertre», til glede for en hare som har spist av greinene som den nå når tak i.

Oppsyns og fellingsrapport fra Knutshø

Rapporten fra jakta i 2017 i Knutshø villreinområde er nå klar. Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta. I tillegg gir den en oversikt over fellingsresultat og overvåkingsresultater med mer i villreinområdet siste år.

Kartet fra fellings- og oppsynsrapporten viser fellingssteder i 2017 der dette er fylt ut på kortet av jeger.

201 villrein ble felt i høst, noe som gir en fellingsprosent på 50 %. Hvilke dager det ble felt flest rein og hvor disse ble felt finner du i rapporten. Dersom flere jegere hadde fylt ut alt av data og veid slaktene sine nøyaktig ville data og statistikk fra jakta blitt enda bedre. Det samme gjelder for innlevering av kjever.

Kjevenes lengde er et godt mål på hvilke leveforhold reinen har hatt. Karrige leveforhold gir lave slaktevekter og kort kjeve fordi reinen da prioriterer overlevelse foran vekst. Informasjon om kjevemål med mer kan du som jeger finne på hjorteviltregistreret.no, dersom du har tatt vare på kontrollkortnummeret, kjevelappnummeret eller strekkoden. (OBS: 1. mai er NINA sin frist for å legge ut dette, det kan derfor enda ta noe tid før årets kjevemål blir lagt ut).

Knutshø villreinområde er del av et nasjonalt overvåkingsprogram for hjortevilt hvor blant annet kjevene gir svært verdifull data om tilstanden i villreinbestanden. Overvåkingsprogrammet skriver at oppslutningen om kjeveinnsamlingene varierer sterkt mellom områdene når det gjelder omfanget av materialet og kvaliteten på materialet som leveres.

Les hele oppsynsrapporten her: OPPSYN OG FELLING KHØ 2017

Her finner du gamle oppsyns- og fellingsrapporter

Les mer om overvåkingsprogrammet

Foring av hjort og rådyr

Kvikne utmarksråd er gitt tillatelse til fôring av hjort og rådyr også for sesongen 2017/18.

Mattilsynet har gitt Kvikne utmarksråd tillatelse til å drive vinterfôring av hjort og rådyr ved Vollan og Bakken sesongen 2017/18.

I 2016 kom det ei forskrift som forbød slik fôring, men det var mulig å søke dispensasjon fra forskriften, noe som ble gjort og tillatelse gitt også for sesongen 2016/17.

Utdrag fra tillatelsen fra Mattilsynet for sesongen 2017/18:           «CWD er en snikende dødelig sykdom hos hjortevilt som smittes i direkte kontakt med utsondringer
(spytt, avføring, urin) fra sjuke dyr.                                                                            I visse situasjoner er det sterkt ønskelig å sette ut fôr til ville hjortedyr. Begrensning av viltpåkjørsler som i dette tilfellet for å unngå skader på mennesker er en slik situasjon.
Selv om det er tatt et betydelig antall prøver av hjortevilt i regionen (med resultat ikke påvist sykdom) kan en med det ikke avskrive at det finnes smittede dyr her også. Det er samtidig en klar oppfatning av at fôringen har hatt stor betydning for å hindre ulykker knyttet til viltpåkjørsler i Nord-Østerdal. Hensynet til folkehelse (stor fare for personskade ved påkjørsler av hjortevilt) og dyrevelferd må veie tungt i en vurdering av om det skal gis en tillatelse fra foringsforbudet. I vurderingen kommer også inn det faktum at det så langt i kartlegging av smitteomfang i hjorteviltpopulasjonen ikke er funnet CWD på rådyr, det er funnet CWD på 3 elg (de to nærmeste i
Selbu i 2016), det er funnet CWD på en hjort i Møre og Romsdal og det er funnet CWD på 7 villrein i Nordfjella. CWD påvist hos hjorten og elgene var av samme type og skiller seg fra den CWD typen
som er funnet hos villrein. Både hjorten og elgene var eldre hunndyr. Det kan være mulig at denne formen for CWD ikke er smittsom.»

Flotte bilder av villrein

Den første snøen har lagt seg og det er fine forhold i fjellet nå for både rein og folk. Under kan du se noen flotte bilder av villrein som naturfotograf Vianney Goma har tatt av rein i Forollhogna nå på seinhøsten.

Se flere bilder her. 

Kvikne i «Alt om fiske»

«Kviknebronaveien, som går opp fra bygda Kvikne til Kviknebrona, er i seg selv en liten reise. Maken til bratt vei opp åssiden!» Slik begynner artikkelen om fisketuren på Kvikne som journalist Morten Borgvik Stensaaker og «Kviknedøl og kjentmann» Arne Hegstad var på i fjor.

Kviknebrona ble presentert i 5. utgave av «Alt om fiske» i 2017.

I artikkelen, som var på trykk i 5. utgave av bladet «Alt om fiske» i år, fikk fisken i flere vatn på Kviknebrona stempelet «kvalitetsfisk».

Vi har vært så heldige å få hele artikkelen som PDF av «Alt om fiske», her kan du laste ned og lese artikkelen: Kviknebrona, det snille fjellet.