Flotte bilder av villrein

Den første snøen har lagt seg og det er fine forhold i fjellet nå for både rein og folk. Under kan du se noen flotte bilder av villrein som naturfotograf Vianney Goma har tatt av rein i Forollhogna nå på seinhøsten.

Se flere bilder her. 

Kvikne i «Alt om fiske»

«Kviknebronaveien, som går opp fra bygda Kvikne til Kviknebrona, er i seg selv en liten reise. Maken til bratt vei opp åssiden!» Slik begynner artikkelen om fisketuren på Kvikne som journalist Morten Borgvik Stensaaker og «Kviknedøl og kjentmann» Arne Hegstad var på i fjor.

Kviknebrona ble presentert i 5. utgave av «Alt om fiske» i 2017.

I artikkelen, som var på trykk i 5. utgave av bladet «Alt om fiske» i år, fikk fisken i flere vatn på Kviknebrona stempelet «kvalitetsfisk».

Vi har vært så heldige å få hele artikkelen som PDF av «Alt om fiske», her kan du laste ned og lese artikkelen: Kviknebrona, det snille fjellet.

Grei struktur i Knutshø

Strukturtellinga i Knutshø er nå gjennomført. Tellinga ble utført av fjelloppsynet i Folldal Statsallmenning, Sigrid Ekran og Odd Enget. Ingolf Røtvei (Oppdal Bygdeallmenning) fotograferte flokken  den 20.10 og talte da opp ca. 700 dyr.  Av disse ble 397 strukturtalt, resten var ikke mulig å skille på alder/kjønn.

Det ble lett etter dyr den 10, 16 og 18 oktober.  Skiftende vær, snø og dårlig sikt i høst gjorde det vanskelig. I tillegg sluttet den siste GPS-en på merkasimlene å virke i vinter slik at det gikk med mer tid til å lete opp dyra.

Tallene viser at strukturen i bestanden i grove trekk samsvarer med målene i bestandsplanen. Under er tallene fra tellingene 2008 til og med 2017.

Undersøker parasitter

Saltsteiner kan, som kjent, være smittekilde for mange ulike sykdommer hos blant andre sau og hjortevilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsker å se nærmere på hvilke parasitter som finnes i jorda ved slike saltsteiner i fjellet.

Derfor samles det i disse dager inn jordprøver fra flere saltsteinautomater i Nordfjella, Forollhogna og Knutshø. Formålet er å se på forekomsten av tarmparasitter og skrantesjuke-prioner i jordsmonnet, saltholdigheten og andre variabler for å belyse i hvilken grad inntak av jord bidrar til smittesprendning.

I tillegg er det satt ut viltkamera ved et par saltsteiner for å få bedre innblikk i bruken av disse av blant annet villrein. I de tilfeller kamera er satt ut er grunneier spurt. Eventuelle bilder av folk vil bli slettet omgående.

Det er ikke bare sau som benytter seg av saltsteinene. Her er det spor etter både rein, elg og sau i leira ved en saltsteinautomat i Forollhogna.

Sykdommen CWD blir spredd i hjorteviltpopulasjoner gjennom direkte kontakt, spytt og urin. Saltsteiner kan dermed medvirke til spredning av eventuell CWD-smitte i områder der sykdommen opptrer.

 

 

Mye liv i fjell og skog

I disse kan du høre hjorten brøle i skogen på Kvikne. Brølet skal signalisere vitalitet og kraft. Det er et budskap til både konkurrenter og mulige partnere nå i brunsten, som når sitt topppunkt midt i oktober. Les mer om hjort og brøling på hjortevilt.no.

Reinen er stort sett ferdig med brunsten nå og er klar for en ny, lang og hard vinter i høgfjellet. Les mer om villrein og brunst på villrein.no.

Utpå senhøsten dukker det opp stadig mer lemen i fjellet. Med en snørik vinter kan vi da kan få et lemenår til neste år, noe som lover godt for både rype og fjellrev.

 

Edel hogst

For fjerde året på rad hogges det edelgran ved Veibua/Hårråbua. Greiner og små trær legges igjen, så om noen ønsker holdbart pyntegrønt er det fritt fram å forsyne seg.

Området hogsten foregår i er Tynset kommunes eiendom og  uttaket er igangsatt av kommunen med det mål å fjerne en fremmed art før den får mulighet til å spre seg inn i Forollhogna nasjonalpark.

Når det gjelder art av edelgran er dette noe usikkert, men det er enten balsamedelgran (Abies balsamea) som er en nordamerikansk edelgran som er plantet i enkelte felt i høyereliggende strøk. Det kan også være vanlig edelgran (Abies alba). Begge artene er imidlertid svartelistet, trives normalt godt i denne høyden, og har veldig god spredningsevne.

Feltet antas å være rundt 30 år, men trærne er ikke veldig store ettersom de vokser i et relativt værhardt område. Vanlig edelgran setter frø fra 20-25 års alder

Enda to tilfeller av CWD

hjortevilt.no kan du nå lese at det er dukket opp to nye tilfeller av skrantesjuke (CWD). Det ene tilfellet er en villrein i Nordfjella, mens det andre er mer uventet; ei elgku fra Lierne i Nord-Trøndelag.

Det er nå tilsammen påvist CWD- smitte i prøver fra 7 vilrein fra Nordfjella. Det ble ikke påvist CWD på noen av prøvene tatt av villrein skutt i Forollhogna eller Knutshø.

Det er dermed til sammen i 2016 og 2017 totalt påvist CWD på 7 villrein og 3 elg. Alle de 7 CWD- smittede prøvene fra villrein var fra Nordfjella, mens to av de CWD- smittede elgene ble funnet i Selbu og nå en i Lierne.

Her kan du se veterinærinstituttets analyseoversikt over alle prøver tatt av hjortevilt i 2017.

Lurer du på hva CWD, eller skrantesjuke som det kalles på norsk, er? Se en kort film om CWD her.

Ingen beverjakt før 2018

Har du tenkt deg på beverjakt på Kvikne? I tilfelle må du vente til våren med det.

Du må vente til våren 2018 med å jakte bever innen Tynset kommune.

En ny forskrift om forvaltning av bever trådte i kraft den 15. mai i 2017. Med denne forskrifta fulgte at kommunene må kartlegge og overvåke kommunens beverkolonier. Dette ble gjort for Kvikne i 2013, men må altså nå gjøres for hele Tynset kommune.

Når kommunen mener de har det kunnskapsgrunnlaget som kreves, må de utarbeide ei lokal forskrift som kan åpne for beverjakt. For Tynset kommune vil ikke dette skje i 2017.

Les mer om dette på miljokommune.no og her.

CWD på 1,2,3

Det har vært mye snakk om CWD, eller skrantesjuke, etter at det første tilfellet dukket opp på en villrein i Nordfjella i 2016. Sjukdommen er fryktet blant ekspertene, men før 2016 hadde nesten ingen i Norge hørt om Chronic wasting disease. 

Skjermdump fra film. Video: Norsk institutt for naturforskning og Norsk villreinsenter

Men har du fått med deg hva skrantesjuke er og hvordan sykdommen smitter mellom hjortedyr og fra hjortedyr til naturen? NINA og Norsk villreinsenter har fått laget en animasjonsfilm som skal få flere til å forstå den dødelige dyresykdommen og hvorfor den er utfordrende å bekjempe.

Se filmen her

 

Felte «nyfødt» kalv

Det hender seg at en og annen kalv fødes veldig seint og enkelte år kan man se nyfødte kalver under jakta.  Slike kalver er en fordelt å få tatt ut da de vil ha liten sjanse for å klare seg over vinteren og aldri vil bli noen gode avlsdyr. I år ble det felt en ganske fersk kalv i Forollhogna. Her er jegerens fortelling:

Simla og kalven som jegerne felte.

Jeg og min sønn var ute på jakt 27.08. Ut i fra hvor dyr var blitt observert dagen før så gikk vi bakover og opp på Svergsjølihøa for å speide bak mot Sandfjellet, Gåsenga og Hiåsjøene.

Vi observerte dyr mellom Lillefjell og kanten Sandfjellet. Vi gikk derfor etter dette dyret som vi så her. Etter en stund fant vi en liten flokk med 1 liten bukk, 3 simler og 2 kalver. Jeg så med en gang at den ene kalven var unormal liten og ville gå etter denne.

Ved Lillefjell  felte min sønn ei simle som var moren til den lille kalven. Jeg skjøt kalven som kom gående mot mora si  ved skuddstedet.

Da vi kom bort så vi at størrelsesforholdet mellom simla og kalven var unormalt stor nå i slutten av august. Simla var stor og den feteste simla jeg har vært borti.  Det viste seg at hun veide 44 kg. Kalven var fortsatt litt rød/lys i pelsen og den hadde ikke fått helt ”pels” enda men mer ”kalveull”. Det virket som om den var født veldig sent. Kalven veide 7 kg. I hovedsak  var det bein med noe kjøtt på. Det viste seg også at den hadde en verkebyll på ene siden på størrelse med en halv bordtennisball.