Glimt fra fjellet

Det er fint i fjellet nå og mye spennende å se. Her får du et lite glimt fra vinteren i Kviknefjella.

Trykk på bildegalleriet for å få se bildene i større format.

Spennende konferanse

Under Forollhognakonferansen får du høre mer om blant annet kalvingsprosjektet i Forollhogna.

Hvis du er interessert i natur, naturbruk og næring i nasjonalpark er Forollhognakonferansen 2017 noe for deg. Sett av mandag 13. mars kl 10.00- 15.45 og dra til Mjuklia Gjestegård i Rennebu.

Her får du lære om ferdselsprosjektet «menneskelig aktivitet og villrein» i Forollhogna. Oscar Puschmann kommer og foredrar om norske natur- og kulturlandskap i endring. Skrantesjuka på villrein og kalvingsprosjektet i Forollhogna er sentrale tema og Olav Strand vil fortelle om dette.  Du kan også få høre litt om gårdsturisme og kjøttproduksjon i tilknytning til nasjonalparken.

Program Forollhognakonferansen 2017

Gode elgfellinger, men svak hjortfelling i 2016

Fellingene av rådyr varierer mye fra år til år på Kvikne.

Oversikt over felte elg for Kvikne storviltvald i 2016 gir en total fellingsprosent på 85%, noe som må sies å være veldig bra.

Fellingsprosenten på hjort stupte derimot fra 90% i 2015 til 50 % i 2016. Men med en relativt lav kvote (20 dyr) og svært varierende jaktinnsats, vil fellingene kunne variere mye fra år til år. I 2015 ble det brukt 994 timer på jakt, mens det i 2016 bare ble lagt ned 573 timer til jakt, i følge registreringene for Kvikne storviltvald i hjorteviltregisteret.

Kjønnsfordelingen i avskytingen for årene 2015 og 2016 samlet sett er noe skjev til fordel for hunndyr for både elg og hjort. Men med fortsatt et år igjen av planperioden (2015-2017) kan dette endres på før perioden er over. Avskytingen må imidlertid ses i forhold til sett- registreringene, og med et relativt stabilt ku/okse-forhold (elg) på rundt 1 er det ingen dramatikk i fellingstallene.

Avskytingene av rådyr varierer også mye mellom år. Kvikne storviltvald er tildelt kvotefri jakt på rådyr, men alle felte rådyr må meldes inn til Kvikne utmarksråd for videre innmelding til kommune og SSB.

Se total oversikt: Felte elg, hjort og rådyr 2015- 2016

Når skjer flest hjorteviltpåkjørsler?

Det kjøres på flere hjortevilt om vinteren en om sommeren, og flere i den mørke delen av døgnet en den lyse. Når på døgnet dyret blir påkjørt varierer dermed også i løpet av året.

Alt av fallvilt skal registreres med blant annet tid og sted i Hjorteviltregisteret. I innsynsløsningen kan du se fallvilthendelser i kart. Her har du også mulighet til å lære mer om hvor og når det skjer flest påkjørsler på de vegene du ferdes.

Les mer

Mer om viltpåkjørsler

Rådyr ved fôrplassen ved Vollan.
Rådyr ved fôrplassen ved Vollan.

På Kvikne fôres det hjort og rådyr i regi av Kvikne utmarksråd ved to steder for å redusere påkjørselsfaren. Les mer om fôringene her.

Skrantesjuke (CWD)- hva skjer?

 

Anbefalte tiltak. Klikk for stort bilde. Figur: Bjørnar Ytrehus/NINA
Anbefalte tiltak. Klikk for stort bilde. Figur: Bjørnar Ytrehus/NINA

Fagfolkene fra Norsk Institutt for Naturforskning, Veterninærinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Miljødirektoratet er klare i sin tale: Sykdommen vil ikke forsvinne av seg selv. Den vil høyst sannsynlig øke i omfang, og det er stor fare for spredning til andre områder og til annet hjortevilt.

Tiltak for å kunne begrense, og om mulig, utrydde den alvorlige dyresykdommen i Norge er derfor nå den store diskusjonen.

Det ble nylig avholdt informasjonsmøter i områdene omkring Nordfjella, der sykdommen til nå er påvist på 3 rein, om mulige tiltak.

Les mer

GPS- merking av elg i Sør- Trøndelag

50 elger får GPS- merkebånd i Sær- Trøndelag i vinter. Foto © Øystein Os og Christer Rolandsen/NINA
50 elger får GPS- merkebånd i Sær- Trøndelag i vinter. Foto © Øystein Os og Christer Rolandsen/NINA

Som en følge av skrantesjuken (CWD) som ble påvist på to elger i Selbu i høst skal 50 elg GPS- merkes nå i vinter. Merkinga vil foregå i Sør- Trøndelag, med hovedvekt på Selbu og vil forhåpentligvis gi svar på flere spørsmål.

Om elgen i Selburegionen foretar lengre sesongvandringer, eller om den holder seg i området gjennom året vil være et viktig spørsmål å få svar på med tanke på hvor det i framtida kanskje bør gjøres tiltak for å begrense eventuell spredning av CWD- sjukdommen.

Les mer om merkeprosjektet

Les mer om skrantesjuka

SØKER NY REDAKTØR FOR «VILLREINEN»

Nå kan du bli redaktør for årboka "Villreinen". Foto: Arne Nyaas
Nå kan du bli redaktør for årboka «Villreinen». Foto: Arne Nyaas

Villreinrådet i Norge søker ny redaktør for årboka «Villreinen»,  fra og med juni 2017.  «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Årboka som trykkes i et opplag på 6000,  har høy anseelse og formidler ny kunnskap om villreinen i Norge. Arbeidsmengden tilsvarer rundt 30 prosent stilling.

Søknad sendes sekretær Christian Hillmann på epost: christian.hillmann76@gmail.com innen 15. februar 2017.

Spørreundersøkelse om Forollhogna fjellområde

Lokalt bosatte (evt. rettighetsinnehaver) og hytteeiere i områdene rundt Forollhogna fjellområde inviteres med i en spørreundersøkelse.
Lokalt bosatte (evt. rettighetsinnehaver) og hytteeiere i områdene rundt Forollhogna fjellområde inviteres med i en spørreundersøkelse.

Nå kan du si din mening om bruk og forvaltning av Forollhogna fjellområde!  Hva vil du med fjellområdet og forvaltning av de verdiene som finnes der?  Hva er din bruk av fjellet og hvordan ønsker du at fjellet skal være i fremtiden?

Svarfrist 5.desember 2016.

Les mer og svar på undersøkelsen

Undersøkelsen gjennomføres av NINA som ledd i Ferdselsprosjektet i Forollhogna.

Snøscooter; hva er tillatt?

uten-navn
Miljødirektoratets brosjyre «Motorferdsel i utmark» gir en kort og god oppsummering av hva som er tillatt av kjøring i utmark.

Vinteren er kommet og enkelte har kanskje tenkt å bruke snøscooteren til eksempelvis frakt av ved til ei bu, transport av materialer for byggearbeid, tilsyn med sæter eller noe helt annet. Men hva er tillatt etter lov og forskrift, og må man spørre grunneier selv om kjøringa er hjemlet i lov/forskrift, eller tillatelse gitt av kommunen?

Les en oppsummering av de viktigste bestemmelsene her

§ 10 i motorferdselloven sier: «Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom». Dette betyr med andre ord at før du kjører i utmark i lovlig ærend (enten med hjemmel direkte i lov/forskrift eller etter tillatelse fra kommunen og eventuelt vernemyndigheter), du spørre grunneier/grunneierlaget om tillatelse i tillegg.

Skal du søke vernemyndighetene om tillatelse til motorisert ferdsel i vinter? Husk at søknadsfrist 1.desember. Les om hvordan man søker for Knutshø her, og Forollhogna her.

Merk dessuten at motorferdselloven definerer nedsnødd veg som utmark: «…Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. (mfl. § 2, 3. ledd)». Mer om dette og andre bestemmelser finner du i rundskrivet til motorferdselloven.